Høringsuttalelse – muligheten for å etablere en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger i verdikjeden for mat som ikke rammes av konkurranseloven § 11

Bestemmelse
konkurranseloven § 11
Brevdato
Sammendrag

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 15. november 2017 på høring Utredning av muligheten for å etablere en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger i verdikjeden for mat som ikke rammes av konkurranseloven § 11. Utredningen er utarbeidet av Ronny Gjendemsjø og Ignacio Herrera Anhustegui, på oppdrag fra departementet.

I utredningen redegjøres det både for den rettslige muligheten til å etablere en inngrepshjemmel og om dette vil være hensiktsmessig. Den primære anbefalingen i utredningen er at det ikke bør innføres en inngrepshjemmel. Videre inneholder utredningen to subsidiære anbefalinger om hvordan en inngrepshjemmel kan utformes dersom det likevel skulle være ønskelig å etablere en slik hjemmel.

Konkurransetilsynet anbefaler at det ikke vedtas en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger i verdikjeden for mat. Det er flere ulike forhold som samlet sett tilsier at en slik inngrepshjemmel ikke er hensiktsmessig. I høringsuttalelsen trekkes det blant annet frem at det å innføre en særnorsk inngrepshjemmel som avviker fra lovens system, og som kun skal gjelde en bestemt sektor, krever en sterk begrunnelse. Mangler ved det empiriske grunnlaget utredningen bygger på medfører etter tilsynets vurdering at både det faktiske og rettslige behovet for en inngrepshjemmel fremstår som usikkert.

Utredningen peker på at den typen handlinger som vurderes primært reiser bekymringer knyttet til skjevheter i styrkeforholdet mellom avtaleparter, snarere enn bekymringer for de virkningene slik atferd kan ha på konkurransen og forbrukerne. Etter Konkurransetilsynets vurdering er det bekymringer knyttet til konkurranseskadelig utnyttelse av kjøpermakt til skade for forbrukerne som fremstår som mest relevant å vurdere som begrunnelse for å innføre en sektoravgrenset inngrepshjemmel i konkurranselovgivningen. Lovgivning som legger begrensninger på utøvelse av kjøpermakt kan resultere i mindre effektive forhandlinger og samfunnsøkonomiske ineffektive løsninger, som igjen kan resultere i negative virkninger for forbrukerne i form av høyere priser. På den måten kan en inngrepshjemmel virke konkurransebegrensende og mot sin hensikt.

Videre trekkes det frem i høringsuttalelsen at eksistensen og omfanget av lignende reguleringer i ulike medlemsstater i EU/EØS ikke i seg selv er et argument for å innføre en inngrepshjemmel mot ensidige handlinger i norsk konkurranserett, og at de subsidiære forslagene til forskriftstekst reiser flere vanskelige tolkingsspørsmål og avgrensningsproblemer.

Sist endret: