Lars Soergard55.jpg
Konkurransedirektør Lars Sørgard.

Kronikk: EU-politi i digitale markeder

Europakommisjonen gir gjennom sine vedtak viktige bidrag til at digitale markeder fungerer godt, også for norske forbrukere.

Konkurransedirektør Lars Sørgard

Fremveksten av digitale markeder skaper nye utfordringer. Selskaper opererer i et globalt marked der  landegrenser i stor grad viskes ut. Den enkelte nasjonale myndighet kan neppe alene gripe inn på en effektiv
måte. 

EU som et overnasjonalt organ, har tatt ansvar og opptrer i langt på vei som et internasjonalt politi på digitale
markeder, i hvert fall hva angår konkurransespørsmål. Europakommisjonen har blant annet grepet inn mot Microsoft, Google, Apple og Amazon.

Google fikk nylig en bot av Europakommisjonen på om lag 23 milliarder kroner for å misbruke sin dominans i markedet for søkemotorer. EU er av den oppfatning at Google gir sin egen prissammenligningstjeneste, Google shopping, fordelaktig behandling, mens konkurrerende tjenester gjøres mindre synlige når Googles søkemotor benyttes. De har konkludert med at dette er skadelig for konkurransen, hvilket i neste omgang er til skade for forbrukerne.

Dette vedtaket av Europakommisjonen er i aller høyeste grad relevant for Norge. Det har sammenheng med at Europakommisjonen har kompetanse til å håndheve konkurransereglene i EØS-avtalen i hele EØS og i dette tilfellet er Norge et av 13 land hvor Google har misbrukt sin dominerende stilling. 

Dette innebærer at deler av boten på 23 milliarder kroner stammer fra den norske omsetningen til Google.

I tillegg til den høye boten, har Europakommisjonen bedt Google endre praksis slik at forskjellsbehandlingen bortfaller. Hvis de ikke gjør det innen 90 dager, herunder stopper sin praksis i Norge, vil selskapet få en dagmulkt. Følgelig forlanger EU at selskapet skal endre sin praksis i det norske markedet (og 12 andre markeder).

Vi får slik sett drahjelp av EU i de digitale markedene til å sikre en velfungerende konkurranse for norske forbrukere.

Europakommisjonen har nylig gjennomført en markedsstudie av e-handel. Selv om e-handel ofte
fører til økt priskonkurranse, peker de på visse forretningsmetoder som gir grunn til bekymring. 

Kommisjonen fremhever særlig at ulike former for restriksjoner på distribusjonen av varer og tjenester kan være konkurranseskadelig. Ett eksempel er restriksjoner som gjør at vi som kunder ikke kan kjøpe en vare via en nettside i et annet land. 

Kommisjonen er opptatt av at det indre markedet skal fungere tilfredsstillende, og er derfor i mange tilfeller kritisk til at selskaper som opererer i EU/EØS-området, begrenser mulighetene til å handle på tvers av landegrenser. Dette har blant annet resultert i inngrep mot tv-selskapers praksis med å hindre en forbruker i ett land å kjøpe abonnement på satellitt-tv fra et annet land.

Samtidig som Europakommisjonen opptrer som et konkurransepoliti for hele EU/EØS-området, i nært samarbeid med nasjonale konkurransemyndigheter og Eftas overvåkningsorgan, er det rom for at nasjonale
konkurransemyndigheter, herunder også det norske Konkurransetilsynet, kan gripe inn i digitale markeder. 

Ofte vil de samme problemstillingene dukke opp i mange land. For å sikre en størst mulig felles tilnærming sørger Europakommisjonen for at de ulike lands myndigheter informerer hverandre tidligst mulig gjennom et felles nettverk hvor også Norge deltar sammen med Eftas overvåkningsorgan. Dette legger til rette
for en enhetlig politikk på tvers av landegrenser. Det gjelder også e-handel. I markedsstudien
for e-handel er en av konklusjonene at Europakommisjonen ønsker en bred dialog med nasjonale konkurransemyndigheter. Det kan bidra til at konkurransereglene i EU/EØS anvendes likt i alle land, også
når det gjelder e-handel.

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv 26. juli 2017

Sist endret: